Boka mi

I ØVERSTE etasje i huset som kanskje kan skryte på seg å ligge nærmest Ulrikens topp, bor jeg. Utsikt til Ulriken fra det ene vinduet, til Løvstakken fra det andre. Med en god lenestol, litt musikk og nytraktet kaffe bør det være mulig å nytte tiden til å få lest noen bøker.

DESSVERRE HAR det på tross av dette blitt lite lesing i det siste, så jeg tok turen til biblioteket på Landåstorget. Etter intens leting og etterhvert litt drøsing med bibliotekarene, kom jeg hjem med fire bøker.

På bildet: Magnus E. Marsdal

1. Image i politikken av Anne Krogstad
2. Frp-koden av Magnus E. Marsdal
3. Aksjemarkedet av Alf Asklund
4. Vi som styrer Norge - Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenestene av Viggo Johansen, Pål T. Jørgensen og Finn Sjue.


Har du forslag til andre bøker jeg bør lese? Hvilken bok har du på nattbordet?

Karneval eller festival?

Dagbladet viser oss i dag bilder ifra Europride-festivalen i Stockholm. Jeg forstår ikke helt poenget med en slik festival. Homofile føler seg diskriminert og sett på som annerledes av mange. Europride-festivalen bidrar nettopp til en slik fremmedgjøring. Bildene derfra minner mer om karneval enn festival. Ønsker de homofile egentlig å bli integrert?

99 prosent egoisme

VI ER HELDIGE som bor i Norge med gode naboer på alle kanter, og vi er ikke plaget av sult eller epidemier. Hvis det begynner å vokse hundrelapper på trærne nå, vil vi knapt bry oss, men heller klage over at treet ikke klarer å frembringe tusenlapper. Vi er bortskjemte.

ØKTE OLJEINNTEKTER bør bety økte bistandsmidler. I Norge takler vi en enorm prisøkning på drivstoff. Det er andre land som må tåle steken selv om de ikke har bedt om å få være med på leken.

I FATTIGE LAND er økt oljepris dårlig nytt fordi det betyr at maten og drivstoffet blir langt dyrere. Direktør for Verdens matvareprogram, Josette Sheeran, kalte den vannvittige priskrigen for "en stille tsunami". FN sier samtidig at 130 millioner blir skjøvet ned i fattigdom som en direkte følge av de økte levekostnadene. Er det rart at KrF krever at vi skal gi mer i bistand?

GJELDSSLETTE OG ØKT handel med fattige land bør prioriteres fremover samtidig som vi bør øke bistanden. Norsk bistand utgjør 0,98 prosent av bruttonasjonalproduktet. Mens de rødgrønne ikke engang ser ut til å innfri løftet om å øke andelen til 1 prosent, krever KrF at Norge skal være rause nok til å gi 2 prosent. Noen mener at vi kan skryte av at vi bruker nærmere 1 prosent på de fattige. KrF er uenig i dette og krever at vi må bruke mer på vår neste når vi faktisk bruker 99 prosent på oss selv.

MANGE SYTER OVER at den norske bistanden preges av mye svinn. Dette brukes som et argument for å avvikle bistanden. Argumentet har et innhold av like mye pessimisme som egoisme. Et godt råd: Om taket på huset lekker, river du ikke huset - du fikser taket!

Vinn et årsabonnement på Morgenbladet!

Ta quizen min HER! Vinneren får et årsabonnement på Morgenbladet! Mange har tatt quizen allerede, men ingen har oppnådd full score. Kanskje du klarer det?

Øk kontantstøtten til 100 000,-

JEG ER ENIG i noe av kritikken kontantstøtten får fra de rødgrønne. Slik den fungerer nå er den avleggs. Det er ikke så rart når de rødgrønne har latt være å heve beløpet. Istedet er fokuset flyttet fra valgfrihet for familiene, til masseoppdragelse i regi av staten. (Les også Filip Ryggs innlegg Radikale kristendemokrater?)

ÉN BARNEHAGEPLASS koster staten omkring 150 000,- i året. Kontantstøtten er på 39 646,-. Staten forskjellbehandler barnefamiliene. At foreldre ser det som best å være hjemme med barnet dets tre første år skal altså straffes. Barn som plasseres i barnehage skal påkostes mer. Grunnen er nok at siden barnet passes hjemme, blir det én far eller mor mindre i arbeid, og dermed blir det mindre penger til staten.

RØDGRØNNE POLITIKERE skryter for mye av barnehagene. De hevder at barn som får gå i barnehage gjerne utvikler seg bedre og at de lærer fortere. Bård Vegar Solhjell forteller på sin måte hvorfor han ønsker obligatorisk barnehage for 3-åringer: "Det som er viktig, er at den kunnskapen som barn trenger, blir tilgjengelig for alle." Noe annet var kanskje ikke å vente fra en SV-politiker. Simen Willgohs i Bergen SV, er ikke mindre drøy. Til BT presterte han å si at "all forskning tilsier at barn har best av å komme seg i barnehage så tidlig som mulig". Dette har han ikke belegg for å si, og det vet han egentlig selv. Når en politiker slipper opp for argumenter, bør du ikke bli overrasket om neste setning starter med "all forskning viser...". Dette er begynnelsen på mange av dagens fantasihistorier eller ønsketenkninger.

KONTANTSTØTTEN ER fantastisk! Tenk deg at samfunnet legger til rette for at du skal få være masse med barnet ditt! Idag er det dessverre få som har råd til å være hjemme fordi kontantstøtten er så altfor, altfor lav. Kontantstøtten gir ikke valgfrihet, men bare en symbolsk sum til dem som ikke får barnehageplass. Ved å øke kontantstøtten til 100 000,- eller der omkring, vil den igjen utgjøre et alternativ til barnehageplass.

DET ER IKKE slik at alle mammaer og pappaer skal føle seg tvunget til å gå i jobb så fort som mulig etter å ha blitt foreldre. I fjor skrev NRK at "forskning fra USA og Storbritannia viser at barnet har det aller best sammen med mor de tre første leveårene... ...Hjernen til små barn er enda ikke ferdig utviklet, og ett-åringen har ikke noe tidsbegrep. Barnet skjønner ikke at når han eller hun blir levert i barnehagen, så kommer mor tilbake om noen timer, sier psykiater Sidsel Gilbert. Gilbert mener de minste barna i dag har altfor lange dager i barnehagen."

60 PROSENT av norske ett- og toåringer er mer enn 41 timer i uken i barnehagen. Ettåringer er våkne omtrent 70 timer i uken. Jeg ønsker å være med på å gjøre det mulig å la foreldre være mer sammen med sine egne barn. Det er ingen tvil om at vi fortsatt trenger kontantstøtten!

Ingen beklagelse fra meg, Eilert

I DAGENS BA får jeg kritikk av Tina Åsgård (SV, medlem av finanskomiteen) fordi jeg i et debattinnlegg kritiserte Eilert Jan Lohne for å holde etikkurs for sine politiske kollegaer samtidig som han var representant i bystyret. Lohne sier han ikke fikk penger for dette, men det gjorde kanskje arbeidsgiveren hans? At jeg anklager han for å kunne skilte med flere korrupte meritter enn Terje Gilje (KrF, medlem av finanskomiteen), har fått Lohne til å kreve en beklagelse fra KrF og meg. Det eneste jeg kan beklage, er Lohnes kritikk av Gilje. (Les Filip Ryggs uttalelse her! - "Vart du skremt no?")

Bilde: Terje Gilje, KrF og direktør BOB

DENNE SAKEN startet med at Gilje inviterte sine kolleger i finanskomiteen til BOB sin VIP-losje på Brann stadion 24.august. Invitasjonen gav han underveis i et møte i finanskomiteen, og ingen av medlemmene takket nei til denne.

FØRST NOEN dager senere skulle det vise seg å bli bråk. Tina Åsgård i SV mente Giljes invitasjon grenset til korrupsjon. Å invitere folkevalgte på Brann-kamp kunne oppfattes som smøring. Åsgård har gått fram på en ekkel måte. Hun var på møtet i finanskomiteen da invitasjonen ble gitt. Der kunne hun tatt ordet og gitt beskjed om at dette ikke var akseptabelt eller i hvert fall kunne oppleves som litt betenkelig for utenforstående. Det gjorde hun derimot ikke. Så gikk det noen dager før hun kjente behovet for å komme i media. Åsgård tok kontakt med BA og fortalte at Gilje drev "korrupt virksomhet" ved at han inviterte finanskomiteens medlemmer på Brann-kamp. En invitasjon som hun selv lot være å takke nei til. Pinlig.

Bilde: Tina Åsgård, SV

Studenter i fattigdom

I VÅR har jeg hatt praksis på et sosialkontor, og ble veldig overrasket da jeg ble oppmerksom på de høye sosialhjelpsatsene vi har i Norge, og spesielt her i Bergen.

SOM FULLTIDSSTUDENT får jeg i overkant av 80 000,- fra Lånekassen hvert år. Uten å ha deltidsjobb i skoleåret (er vel det som kalles å studere på fulltid...) men bare jobbe i sommerferien, oppnår jeg en årsinntekt på omkring 115 000,-.
SOSIALKLIENTENE I NORGE får greit med penger, og Bergen kommune gir mer enn staten ber dem gi. En enslig sosialklient får 5 149,- i livsopphold pr måned. Sosialkontoret betaler i tillegg leiekostnader og strøm . Det er altså ikke unormalt at kommunen betaler ut omkring 11 000,- til én sosialklient pr måned. Ganger vi 11 000,- med 12 (måneder) finner vi at sosialklienten oppnår en ytelse på 132 000,- i løpet av et år. Det betyr at det ikke lønner seg å begynne å studere fremfor å motta sosialhjelp. Iallfall ikke på kort sikt.

JEG LIKER IKKE helt å sammenligne studenter med sosialklienter. Sosialklienter har ofte problemer som ikke lar seg løse ved hjelp av penger, og mange har problemer med å skaffe seg eller mestre en jobb. Selv mener jeg det er flott at sosialhjelpen er så høy at det er mulig å leve på den en stund. Samtidig må den ikke være så høy at den blir noe annet enn en midlertidig ytelse. Sosialklienter trenger først og fremst hjelp - ikke penger.

I DAGENS VÅRT LAND kan vi lese at lege og professor Bjørgulf Claussen mener at fattigdommen kan avskaffes ved å gi 650 millioner mer i året til de fattige. SVs Karin Andersen applauderer forslaget, men får heldigvis motstand ifra både Gustavsen i Ap og Dørum i Venstre. Gustavsen stiller spørsmålstegn ved en slik økning blant annet fordi det finnes folk som har deltidsjobb og tjener under 100 000,-. Deltidsarbeideren ville oppnådd høyere årslønn ved å slutte i jobben og heller motta sosialhjelp.

VI SKAL VÆRE glad for at det er gavmilde foreldre i Norge og at også mange studenter har overskudd til å jobbe ved siden av studiene. Hadde ikke det vært tilfelle, ville mange studenter sluttet på studiene for å arbeide i stedet. Jeg synes synd på disse som ikke har gavmilde foreldre, eller som kanskje heller ikke har overskudd til å jobbe etter skoletid. Det er vanskelig å klare seg på snittutbetalingen fra Lånekassen på ca 8 000,- i måneden når kanskje 4 000,- går til husleie.

I ÅR FIKK jeg utbetalt siste del av studiestøtten rundt midten av mai måned. Da fikk jeg litt over 6000,- utbetalt. Jeg jobbet ikke ved siden av studiene i vår, og fikk dermed ikke utbetalt penger i juni bortsett fra litt på skatten. Jeg begynte i min nye sommerjobb i midten av juni, men får ingen utbetaling fra arbeidsgiver før i august. Altså går jeg uten noen form for inntekt fra mai til august. Jeg klarer meg, men ser samtidig at mange andre studenter rammes hardere av slike ordninger.

JEG FATTER IKKE hvorfor vi får siste utbetaling fra Lånekassen i mai når skoleåret er ferdig først i juni. Regner Staten med at vi får nok igjen på skatten til å klare oss, og er det riktig at studentene skal klare seg med mindre penger enn sosialklientene?

Faderen, Sæle og Den Heilage Allianse

Sindre Grønmyr Rise ved Universitetet i Bergen, har skrevet masteroppgave om forholdet mellom KrF og Frp. Han har også gått nøye gjennom Norge Idags lederartikler, hvor redaktør Finn Jarle Sæle ofte har tatt til orde for samarbeid mellom de to verdikonservative partiene.

Rise mener å ha funnet ut at KrFs velgere ikke ønsker et samarbeid med Frp. Han hevder at Sæle ser på avstanden mellom KrF og Frp som mindre enn den i realiteten er.

Jeg tror Rise konkluderer litt feil. Det er vel mer sannsynlig at det er omtrent like mange som ønsker et samarbeid med Frp, som det finnes velgere som ikke ønsker det. Selv er jeg i utgangspunktet skeptisk til et samarbeid med Frp, og jeg har alltid sett på et samarbeid med Høyre, Venstre og kanskje Senterpartiet som det ideelle. Nå er jeg ikke lenger så sikker. Derimot ser jeg et stadig større behov for et sterkere KrF, fordi ingen av de andre partiene fører en politikk som tar menneskeverdet på alvor.

Vinn premie i ny quizkonkurranse!

Trykk her for å delta!

Den 15.august utropes vinneren her på bloggen. Den med flest riktige svar vinner. Hvis det er flere med høyest antall riktige svar, vinner den som har brukt kortest tid. Det er ti spørsmål og du har tre minutter på deg. Lykke til!

Større drømmer enn billigere bensin...

BENSINAVGIFTEN HAR økt med 5 øre pr./liter, altså ingenting. Det norske folk irriterer seg altså over høyere oljepriser, eller at Regjeringen ikke setter ned avgiftene vi hadde på bensin fra før av. Fremskrittspartiet, som hevder å være et liberalistisk parti, ønsker en slags fastpris på bensin. Det er ikke akkurat en liberalistisk ordning, men minner kanskje mer om en ekstremsosialistisk ordning.
MEST SYMPATI har jeg med disse som faktisk ikke har kollektivtilbud som et reelt alternativ. Det er mange av dem, men de sparer kanskje litt penger på å bo mindre sentralt...

KOLLEKTIVSELSKAPENE VIL faktisk ha problemer med økningen i oljeprisen, og noen av dem må kanskje sette opp billettprisene. Derfor mener jeg at vi bør gjeninnføre ordningen slik den var frem til 1999. Frem til da fikk bussene gå på avgiftsfri drivstoff. Ved å innføre en liknende ordning nå, ville ikke kollektivselskapene bare klare seg, men ha mulighet til å sette billettprisene kraftig ned.

DET VAR IKKE et sjakktrekk av Kristen Halvorsen å sette opp bensinavgiften. Egentlig er det bare en symbolsak, men det er sjelden vi merker slikt engasjement hos folket. Hadde Halvorsen timet bedre og satt avgiftene opp i en periode med nedgang i oljeprisen, ville ingen tatt seg bryet med å opprette en protestgruppe på Facebook.

Det hadde vært kjekt å se en slik voldsom aksjon for å avskaffe ekstrem fattigdom.

Kor e alle velgere hen?

TV2 LA denne uken frem en overgangsmatrise som viser velgernes vandringer mellom de ulike partiene. Den bekrefter påstanden om at velgerne er mer utro enn tidligere. Hvis du trykker her, får du opp en en artig grafisk sak hvor du kan trykke på partilogoene for å se hvor velgerne går.

DET ER TNS Gallup som har gjort målingene ifra januar til juli. De viser at KrF har mistet 16 813 velgere, men fått 12 212. Totalt har KrF mistet 4 601. Mange har nok lenge trodd at det er Frp som stjeler KrF-velgerne. Det viser seg at litt over 7 000 har gått fra KrF til Frp, men like mange har gått fra KrF til Venstre (se illustrasjonen nedenfor). Av de 115 000 velgerne Frp har skaffet seg siden forrige valg, utgjør tidligere KrF-ere en veldig liten gruppe. Derimot er det Høyre og Ap som først og fremst sliter med å holde velgerne vekke fra Frp. Høyre mister 32 000 og Ap så mange som 52 000 til Frp.

Screenshot av TV2s illustrasjon
(Trykk på ill. for å se hele saken hos TV2)

KRF HAR ikke en Frp-kode å knekke slik mange synes å hevde. Sannsynligvis vil KrF tjene mer på å spre det glade budskap. Det vil si sentrumspolitikk hvor gode kristne verdier ligger til grunn. Jeg har tro på et overraskende brakvalg for KrF neste år. Forhåpentligvis ser velgerne at det er viktig med et sterkt KrF.

Assistert egoisme

På Dagsrevyen på NRK ikveld, var det atter igjen noen homofile som følte seg diskriminert. Reportasjen tok for seg Cathrine og kona som nettopp hadde flyttet og derfor skaffet seg ny fastlege for å ha denne innen rimelig rekkevidde. Cathrine var tidligere idag innom fastlegen og nevnte blant annet at hun ønsket å bli gravid. Den nye loven gir lesbiske par rett til assistert befruktning fra 1.januar 2009. Cathrine fikk ikke det svaret hun ønsket fra legen. Legen ønsket nemlig ikke å hjelpe til med behandling slik at Cathrine ville bli gravid.

Og så var plutselig Cathrine diskriminert...

Cathrine mente at legens svar betydde at hun og kona ikke var ønsket som pasienter ved dette legekontoret. Det er ikke nødvendigvis sant, og Cathrine sier heller ikke at legen har sagt noe som skulle tilsi det.

Det er ennå ikke bestemt om legene får mulighet til å reservere seg mot å bidra til at lesbiske får assistert befruktning. Dette tok Dagsrevyen for seg etter reportasjen, ved et intervju med lederen av Legeforeningen, Gisle Roksund. Roksund mente det var galt å la legene få lov til å reservere seg mot å bidra ved denne type behandling. Dette begrunnet han med at det ville være trist om "noen grupper ikke ville få et offentlig helsetilbud".

Roksund bommer fullstendig med argumentasjonen. Det er jo nettopp når en pasient har krav på en type behandling at det er nødvendig med reservasjonsrett. Hadde pasienten ikke hatt krav på behandlingen, ville reservasjonsretten vært unødvendig. Det er allerede slik at legene kan reservere seg mot å delta i behandling som pasienter har rett på. Mange norske leger (og jordmødre) bruker reservasjonsretten til å slippe å være med på å utføre aborter.

Jeg er veldig spent på om norske leger får lov til å reservere seg mot å hjelpe lesbiske kvinner å bli gravide. De bør få lov til å reservere seg. Det er jo ikke noen form for pleie eller omsorgsarbeid. Cathrine ønsker å få barn på høyst unaturlig vis - et barn som heller ikke får en far. Det må være lov å reservere seg mot egoisme.

(Gruppeleder for KrF i Bergen, Filip Rygg, har skrevet et veldig bra innlegg om samme tema. Innlegget kan du lese ved å trykke her!)

En singel kvinnes bønn til Regjeringen

JEG ER en 32 år gammel singel kvinne bosatt på Sørlandet. Jeg var 19 år da jeg flyttet fra en liten bygd i Sogn og Fjordane og begynte å studere på det som den gang hette Høgskolen i Agder. Årene gikk fort og jeg ble ferdig utdannet sykepleier. Karakterene mine var gode, så jeg fikk jobb på sykehuset med en gang. Siden har jeg jobbet på to ulike avdelinger på dette sykehuset, og jeg trives fortsatt i dette arbeidet.

LIKEVEL FØLER jeg det mangler noe i livet mitt. Jeg er som tidligere nevnt 32 år, men jeg har ingen kjæreste. Savnet og ønsket om å få et eget barn er veldig sterkt. Å jobbe som kvinne på et sykehus hvor det til enhver tid er noen på avdelingen som er ute i fødselspermisjon, får meg ofte til å føle meg som en mindreverdig kvinne. Hvorfor kan ikke jeg få barn, når de kan? Jeg har da like mye kjærlighet å gi som de andre kvinnene på avdelingen!

FOR EN STUND siden vedtok Stortinget å innføre kjønnsnøytral ekteskapslov, samt mulighet for assistert befruktning. Denne loven diskriminerer slike som meg - den får meg i enda større grad til å føle meg som en mindreverdig kvinne. Lesbiske par har ingen forutsettinger for å få barn på den naturlige måten. Dere er likevel rause nok til å la den ene kvinnen bli gravid ved hjelp av assistert befruktning. Men dere er tydeligvis ikke rause nok til å gi meg det, bare fordi jeg ikke lever sammen med en annen kvinne.

JEG VIL også ha barn! Hvorfor skal jeg diskrimineres bare fordi jeg ikke lever i et parforhold. Det er da massevis av skilte og enslige mødre i Norge som klarer å ta vare på seg selv og barna sine. Regjeringen bør spørre seg om det er kjærlighet å frata meg muligheten til å få barn. Nå har vi som er single kvinner vært diskriminert lenge nok. Vi vil også ha muligheten til assistert befruktning!

(Teksten ovenfor er et forsøk på et leserbrev som jeg tror vil stå på trykk i VG i 2010. Da innser nordmenn at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven og loven om assistert befruktning langt fra er prinsipiell, og at den bare flytter grensene for diskriminering. Eller saklig begrunnet forskjellbehandling, som jeg vil kalle det. Barn trenger en far og en mor. NEI til kjønnsnøytral ekteskapslov.)

FrP og såkalte kristne verdier

(Dette innlegget blir trykket i DagenMagazinet om noen dager. Feel free til å legge igjen en kommentar eller to.)

Jeg blir ofte skuffet når jeg leser DagenMagazinets debattsider for tiden. Flere har forsøkt å fortelle oss velgere at det er bortkastet å stemme KrF. Et argument for dette, er ifølge Paul T. Anderson (DM 26.juni), at "KrF blir stadig mindre og får dermed mindre innflytelse på Stortinget". Dette er jo intet argument, men snarere en konsekvens av at ikke flere stemmer KrF... Likevel bærer setningen preg av at det er ønskelig at KrF får mer innflytelse, noe jeg er enig med Anderson i.

Anderson skriver også: "Når det gjelder de kristne verdier som Norge hittil har vært tuftet på, så stiller Fremskrittspartiet seg 100 prosent bak disse." Dette er underlig lesning, og har dessverre ingen rot i virkeligheten. Vel, det er riktig hvis vi begrenser de kristne verdiene til kun å handle om Israel og ekteskapet mellom mann og kvinne. Samtidig ser man da mellom fingrene på at FrP vil legge til rette for mer porno, mer alkohol, flere aborter og for at flere skal bli spilleavhengige.

Vi i KrFU ønsker færre, helst ingen provoserte aborter. Barnet på innsiden av mors mage er like mye verdt som tolvåringen på utsiden som spiller fotball på løkka. KrFU ønsker at begge skal få leve. Velgerne bør legge merke til FrPs politikk på dette området. Nylig la de frem et forslag om å tilby tidligere ultralyd for gravide. Hensikten er krystallklar: En større grad av bortsortering av barn med Downs syndrom.

Svein Helgerud går til kraftig angrep på Dagfinn Høybråten den 18.juni fordi han avviser regjeringssamarbeid med FrP. Helgerud mener at likhetene mellom FrP og KrF i ekteskapssaken og formålsparagrafen gjør sitt til at de bør satse på samarbeid. Når Helgerud så går over til å snakke om menneskets ukrenkelighet, håper jeg DagenMagazinets lesere har fått med seg disse ordene hans: "Det kan da ikke være galt… …å «skape» et barn med gener som kan redde livet til en bror eller søster!" Jeg er helt uenig med Helgerud. Å redde livet til et menneske skal aldri innebære å drepe et annet!

Det er en stor forpliktelse å utnevne seg selv til en forkjemper for de kristne verdiene. FrP tar ikke denne forpliktelsen på alvor. Det finnes likevel saker som KrF og FrP er helt på linje, noe som gjør at partiene samarbeider hvor dette er tilfelle. Familiepolitikk, Midtøsten, frivillighet og friskolepolitikk er områder som ofte vil føre til samarbeid mellom KrF og FrP. Det er naturlig og positivt at KrF og FrP samarbeider i enkeltsaker.

Vi som er KrFUere ønsker en mer rettferdig verden. Derfor er vi glad for at KrF har gjort Norge til et foregangsland ved å øke bistanden til fattige land. Vi ser det hjelper. FrP derimot, ser seg blind på at deler av midlene havner i urettmessige hender, og krever at norsk bistand skal avvikles. Det er trist at deler av bistandspengene ikke når fram. Det er likevel ikke et argument for å fjerne all bistand. FrP skal få et ord med på veien videre: "Om taket på huset lekker, så fikser du taket – du river ikke huset."

Sondre Olsen, nestleder Bergen KrFU

Jens! Hvorfor er svømmebassengene tomme?

DEN EMINENTE broren min Vegard Johan kom i ettermiddag hjem fra en ordinær dag på sommerjobben som førskolelærer. På jobben idag brukte han blant annet tid på å fylle opp svømmebassenget til barnehagen med vann. Jeg vil oppfordre Jens Stoltenberg til å følge i min brors fotspor. Jeg mener å huske, Jens, at du lovet å fylle alle svømmebassengene slik at elever og barn lettere skulle få plasser til å øve seg på å svømme. Broren min, Vegard, kan sikkert lære deg fremgangsmåten.

Stoltenberg 2 - Den grå-gråe regjeringen

Da Stoltenberg og hans nye venner presenterte regjeringserklæringen den 13.oktober 2005, var det tydelig at Norge skulle reformeres. Selv med et (tidligere?) sentrumsparti var det tydelig at regjeringen satset på en utvikling i retning venstre. Det nye partiet, Sosialistisk Senterparti, ble ledet an av ei smilende Åslaug Haga som trodde partiet var på stø kurs. I dag ser vi resultatene.
Grasrota i Senterpartiet er misfornøyd. Det ble også tydelig markert ved at en av deres lokalvalgte i Østfold startet opp en underskriftskampanje mot partiets ledelse på grunn av håndteringen av den nye ekteskapsloven. Plutselig ble vi alle stemplet som homofobe av Magnhild Meltveit Kleppa fordi vi ikke lenger mente det samme om homofile ekteskap som henne. Det var hun som endret standpunkt, men det var vi som var diskriminerende.

Bård Vegar Solhjell har markert seg tydelig som en rivende dyktig kunnskapsløsminister. Norske elever lærer for lite på skolen, og hans løsning er at de må begynne et år tidligere. Helst skal vi også ha heldagsskole. Solhjells mål er altså å øke andelen dårlige undervisningstimer. I Finland derimot, begynner elevene på skolen ett år senere enn våre håpefulle. Likevel gruser de oss i PISA-testene. Det er grunn god nok til at vi heller bør satse på å fylle dagens undervisningstimer med kvalitet, og ikke bare fylle på med flere av de dårlige som vi allerede har nok av.

Solhjell og SV har også blitt veldig fokusert på at vi trenger flere menn inn i skolen og barnehagen. Barn trenger nemlig rollemodeller av begge kjønn. "Kjempeviktig", sier Solhjell. Og så ble den nye ekteskapsloven innført, men i ekteskapet er visst kjønn uvesentlig. Solhjell mener det er ikke er forskjell på om lille Marit vokser opp med to fedre eller én far og én mor. Lille Marit trenger selvfølgelig ikke en kvinnelig rollemodell hjemme. Kvinnelige voksne rollemodeller treffer hun sikkert på før eller siden...

Kontantstøtte er selvfølgelig et mål å avskaffe. Det finnes jo tross alt folk som misbruker den. Spesielt innvandrerfamilier. Stoltenberg presterte en gang å kommentere kontantstøtteordningen slik: "Vi skal ikke belønne dem som velger feil." Altså - det er feil å prioritere å være hjemme med barna fremfor å satse på karriere. Valgfrihet er et ord som ikke finnes i den grå-gråe, unnskyld, rød-grønne regjeringens ordbok. Meningsmålinger viser at kontantstøtten fortsatt er pop og at familier ønsker mulighet til å velge. Idag er dessverre stønaden så lav at den ikke gir reell valgfrihet. Sett kontantstøtten opp til 8 000,- så vil nok flere velge å bli hjemme med barna. Vi bør vise at vi setter pris på at foreldre prioriterer barna ekstra mye deres tre første år.

Partyminister Giske liker å spre glans over festivaler som allerede er kastet glans over av alle de store norske mediehusene. Så fikk han jammen en tur med Mira Craig oppå skuldrene. Dissimilis ville han ikke treffe. Hadde vi ikke alle fått mer respekt for Giske om han gikk med en fra Dissimilis på skuldrene?

KrF større enn V, Sp, SV og Rødt

Måling for VG utført av Infact viser at KrF går litt ned sammenlignet med juni-målingen. Likevel er partiet størst i sentrum, og er også større enn SV og Rødt. KrF fikk i dagens måling 6,5 prosent (-0,5) noe som bekrefter at medias massive fokus på partiets kjerneverdier ikke har bidratt til større oppslutning.

Hva skal til for at KrF skal øke oppslutning?

La de små barn komme!

TIDLIGERE STATSMINISTER for Høyre, Kåre Willoch, kommer i dag med en god replikk til Helga Pedersens (Ap) forslag om å skattlegge barnetrygden. Han påpeker at barnetrygden er halvert for en trebarnsfamilie i forhold til gjennomsnittlig inntekt sammenlignet med 1995. Willoch fortjener ros for å kjempe for barnefamiliene.
SELV HAR Willoch et barnebarn med Downs syndrom. Han har de siste årene talt "annerledesbarnas" sak. I dag føder kvinner færre barn enn før. Når vi lever lenger enn før, er også dette med på å skape den gedigne eldrebølgen som delvis har begynt å feie inn over landet vårt allerede. Willoch har også tatt til orde for å øke engangsstønaden opp til 200 000,-. Engangsstønad får kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepermisjon. Stønaden er idag på litt over 30 000,-. Det holder naturligvis ikke.

DET BØR være positivt å få barn. Mange kvinner, spesielt de mellom 19-24 år, velger abort fremfor å bære frem barnet. Mange av disse føler det kolliderer med karriereplaner, men også mange er bekymret for at økonomien ikke vil strekke til. Det er ingen tvil om at mye må gjøres for å snu denne trenden.

KRF ØNSKER å legge til rette for at kvinner skal oppleve at staten er takknemlig for at de bringer barn til verden. Engangsstønaden skal opp til 2G. I år ville det bety en utbetaling på over 130 000,-. Det er 100 000,- mer enn engangsstønaden den rød-grønne regjeringen tilbyr.

KRF ØNSKER også reell valgfrihet for småbarnsfamilier. Kontantstøtten skal økes til 5 000,- pr. måned for ettåringene og 4 000,- pr. måned for toåringene.

Det kalles valgfrihet.