Klikk 
Det var drømmen om det perfekte, sykdomsfrie mennesket som aldri ble bombet til pinneved i førerbunkeren under Berlin. En gruppe forskere i Trondheim ønsker å teste ultralyd i tolvte uke. Grunnen er at de vil påvise feil eller sykdom på ufødte barn. Målet er soleklart: Ufødte barn med blant annet Downs syndrom eller ryggmargsbrokk skal drepes med loven i hånd. Ønsket fra forskerne i Trondheim finner du også nedskrevet i partiprogrammet til Frp, men også i hodene til en del sosialister.
I Danmark sparer de millioner på abort. Der har de funnet ut at de sparer to millioner hvert år per barn med Downs syndrom som de klarer å fjerne før fødselen. Hitler ville vært stolt, men også den tidligere helsedirektøren her i landet ved navn Karl Evang. Han sa en gang dette: "Den tanke for eksempel å begrense antall dårlige arvebærere, er en helt rasjonell tanke, som sosialismen alltid har gått inn for. I det sosialistiske plansamfunn vil dette naturlig inngå som ledd i det forebyggende sunnhetsarbeid."
Hvis fosteret har en alvorlig sykdom, kan det aborteres etter tolvte uke. At Downs syndrom regnes som en alvorlig sykdom, er for meg en gåte. Men det er egentlig ikke hovedpoenget mitt. For hvorfor sier vi at det er "mer riktig" å ta livet av syke enn av friske? Er det ikke veldig betenkelig at vi kan gradere menneskene på en slik måte?
Hvis alle med den diagnosen du har blir abortert før fødselen, er det ikke rart om du føler deg mindreverdig. Hvilke verdi har du da? Hanne Mathiassen er en ung kvinne med Downs syndrom som sier hun blir veldig lei seg når hun hører at andre som har Downs syndrom ikke får leve opp. Det har jeg ingen problemer med å forstå.
Kunnskapssenteret fikk i 2006 et oppdrag fra Helsedirektoratet om å finne ut om det var fordeler ved å tilby ultralyd tidligere i svangerskapet. Rapporten konkluderer med at de ikke finner noen tilleggseffekt av ytterligere ultralydsundersøkelser. Ønsker man derimot å finne fostre med økt risiko for kromosomfeil, vil det være hensiktsmessig.
Les også innlegget mitt i Dagbladet: Svar til en bøddel (26.05.08)
Sauda! Streik!
12 timer siden
31 meninger:
Når dogmer overskygger den kritiske tenkningen er det naturligvis ikke enkelt å se forskjellen mellom nazistenes gjøren og laden og hva som ligger i forslaget om tidlig ultralyd. I det siste tilfelle er alt frivillig. Den som ikke vil ha UL i uke 12 kan bare hoppe over det, akkurat på samme måte som de kan droppe UL i uke 18. Ser de fosteravvik kan de likeledes velge å bære barnet fram. Det fire valg styrer med andre ord. Så kan vi tenke oss den nazistiske varianten: alle MÅ ta UL i uke 12, alle fostre med mulige avvik MÅ aborteres. Hva gjør vi om noen nekter? Tja, de kan jo drepes så slår vi to fluer i en smekk: vekk med både opponenten og dens eventuelle arvtager. Noen forskjell fra den frivillige varianten???
"Noen forskjell fra den frivillige varianten???"
???
Er du seriøs, total fraværende, eller bare dum?
Dessverre er det ofte slik at rett blir til plikt. Rett til ultralyd kan fort bli plikt til ultralyd...
"At Downs syndrom regnes som en alvorlig sykdom, er for meg en gåte."
Nå er faktisk Downs syndrom en alvorlig sykdom rent genetisk, og det fører til at langt de fleste går til spontanabort på embryostadiet. Når det likevel er en del som klarer seg skyldes det muligens at det er et kromosom som er relativt genfattig som det ble noe galt med (nr 29 er veldig lite sammenlignet med f.eks 1,2,3). Vel, nå var jo ikke dette hovedpoenget, så da trengs kanskje ingen videre utredning.
Uansett, det jeg er nysgjerrig på er hvorfor vi trenger "de som er annerledes" for å klare å se menneskeverd? Når det er sagt så er jeg slett ikke sikker på at jeg selv ville valgt å fjerne et foster på bakgrunn av en mulig downs-diagonose i uke 12, men jeg tror uansett ikke jeg vil klare å sette meg inn i de følelsene som vil melde seg ved en slik beskjed. Det tror jeg forresten heller ikke at noen andre klarer så å fordømme foreldre for de valg som er tatt virker ganske trangsynt.
"Noen forskjell fra den frivillige varianten???"
???
Er du seriøs, total fraværende, eller bare dum?
Innelegget som sådan: relativt seriøs
Siste setning: relativt retorisk
Fraværende: sikkert hvis jeg er uenig med deg
Dum: sikkert det også hvis jeg fortsatt er uenig med deg
"Dessverre er det ofte slik at rett blir til plikt. Rett til ultralyd kan fort bli plikt til ultralyd..."
Er det ikke dette vi skal klare å håndtere i et samfunn som verdsetter indivitets frihet og valgfrihet? Der jeg imidlertid mener du er inne på noe er hvorvidt familie etc. kan trykke på slik at det oppleves som en plikt. Forøvrig en problemstilling ikke helt ulik den som ble reist angående abortering av jentefoster...
Hva i alle dager snakker dere om gutter. Dette er snakk om alvorlige tilstander ikke bare downs. Det er en ekstrem belastning å bære på et foster som på ingen måte kan overleve et svangerskap eller fødsel og det er absolutt helt umenneskelig å gjennomgå en senabort som faktisk er en fødsel. Dersom vi kan hindre at bare en eller ti damer slipper denne uhyrlige påkjenningen, så er et slikt tilbud verdt det. Oppdagens feilen i tolvte uke, kan det det ødelagte fosteret fjernes med en enkel utskrapning uten at kvinnen påføres traumer.
Jeg vet ikke om det er religion som driver dere, men vær nå fornuftlig, ultralyd var ikke oppfunnet på Jesus tid, og prøv ikke å tolke inn i i bibelen vår virkelighet, hva i svarte visste dette nomadefolket om hvordan vår verden ville bli. Her er det snakk om ren foruft intet annet.
Dette har ingenting med nazisme eller religion å gjøre, det er en helt uforståelig vinkling ut fra dagens virkelighet i slike tragiske saker.
Ta å sjekk ut virkeligheten før dere bruker av tiden deres til dette.
Dessuten er det svært mange osm gjør dette allerede i dag hos private gynekologer, det er virkeligheten idag. Så tilbudet innebærer således ikke særlig mye nytt.
"Dersom vi kan hindre at bare en eller ti damer slipper denne uhyrlige påkjenningen, så er et slikt tilbud verdt det. Oppdagens feilen i tolvte uke, kan det det ødelagte fosteret fjernes med en enkel utskrapning uten at kvinnen påføres traumer."
Yes, enig! Jeg så forøvrig i en artikkel at Inge Lønning syntes at gevinsten var marginal ved å spare noen kvinner for dette. Han sa selv i et fordrag for noen år siden at siden det er godt voksne menn som styrer helsebusjettene så kommer det mest penger til å behandle lidelser som menn lider av. Han advarte oss som da fortsatt var studenter mot dette, og mente vi burde jobbe for å få til en endring. Tror fortsatt ikke riktig på at han hadde den inderlige medfølelsen for alle de lidende kvinner...Bare de som var "moralske" nok...
"Dessverre er det ofte slik at rett blir til plikt. Rett til ultralyd kan fort bli plikt til ultralyd..."
Hmmm, nå har tilbudet om ultralydundersøkelse eksitert en god del år og det er fortsatt fullstendig uproblematisk å takke nei. Hvorfor skal dette endre seg bare fordi det kan bli mulig å få undersøkelsen tidligere?
"Uten at kvinnen påføres traumer."
1 av 5 kvinner sliter psykisk 3 år etter en provosert abort. Men skal ikke det bety noe?
Jeg stusser fortsatt over dette med å være "anderledes". Er vi ikke alle "anderledes"? Jeg er absolutt "anderledes" enn alle mine venner, kollegaer og naboer! Og det er da ingenting galt i det. Det vil fortsatt finnes alle mulige mennesketyper i Norge om noen skulle ønske å ta abort pga en alvorlig sykdom på fosteret. Når man i tillegg kjenner noen som har valgt å bære fram et barn med en alvorlig sykdom kan man godt forstå hvorfor noen vil velge å fjerne det. Samfunnet legger jo ikke til rette for disse i det hele tatt. Men skal altså være mor/far, sykepleier, advokat og lege samtidig. Prøv det den som kritiserer noen for valget deres!
@Sondre:
Det er godt at du med innlegg som dette av og til minner meg på hvorfor jeg aldri noensinne kan tenke meg å stemme på dogmatiske særinteresse-partier som Krf.
Takk!!
Sondre olsen:
Er det virkelig så vanskelig å få tyngde nok i dine argumenter at du må sause inn antydninger om at dagens gynekologer viderefører nazistenes gjerninger? Jeg ser du hører til våre ungdomspolitikere,og blandt dere finnes det jo noen løse kanoner på dekk, men det må da likevel finnes grenser.
Hva bygger forresten dine argumenter på? En velfundert tankerekke som inkluderer en meget grundig drøfting av menneskeretter, eller rett og slett "bibelens sannhet"? Det første kan respekteres, men det finnes ikke noe i nærheten av et slikt ressonement i ditt innlegg.
Flertallet av befolkningen er altså, kan vi lese, medskyldige i drap og mulige nazister i sine sinn. Det er jo bra at slike holdninger blir gjort rede for før valget, det gjør jo velgerens jobb lettere
Jeg er selv mor til et "annerledes" barn, og har ingen problemer med å se hvorfor disse brukes som markør på vår respekt for menneskeverdet. For faktum er at min sønn - og alle andre annerledes mennesker - allerede betraktes som mindreverdige. Hvorfor? Sannsynligvis fordi de ikke er like produktive som oss andre, de har en større netto kostnadsside enn oss andre. Og som kommunepolitiker ser jeg hvordan det til stadighet stilles spørsmålstegn ved hvorvidt det er "riktig" å bruke ekstra midler på funksjonshemmede for å gi dem samme livskvalitet som enhver av oss ellers tar for gitt. Jeg ser hvordan funksjonshemmedes medisinske plager blir bagatellisert av helsevesenet - for øvrig på linje med rusmisbrukere og andre lavstatusgrupper. Det annerledes barnet synliggjør så til de grader at dets verdi ikke ligger i hvor flink og flott han er, hvor smart han er, hvor sosialt og faglig vellykket han er. Jeg er ikke mindre glad i ham enn i mine andre tre barn, fordi hans verdi for meg ikke handler om hva han kan, men hvem han er! Det vil de fleste foreldre si om sine barn, men det er ikke samme kriterium vi måler andres barn etter. Dessverre!
Vi lever i høyeste grad i et samfunn hvor hver enkelt strever etter å fremstå som vellykket i alle henseender. Også for vår egen del trenger vi å møte de "mislykkede", for å se at vår egen verdi ligger et helt annet sted
Ja det er sikkert riktig at noen sliter psykisk etter en provosert abort, men da er det fordi man fjerner et friskt foster. Man kunne faktisk ha fått et barn. Jeg har selv hatt en senabort pga dødelig sykt foster og det må være ingen tvil om at dette er værre enn å ha en utskrapning. Sorry for detaljenen gutter, men det er viktig at dere kjenner konskekvensene av deres meninger. En senabort er en fødsel med en baby som kommer ut som "mor" og "far" tar et farvel med, du sitter med en liten baby foran deg. Fosteret begraves dessuten på et gravsted og du kan legge klær bamser til babyen i den lille kisten. Dette i motsetning til en utskrapning i narkose, hvor du har sluppet å kjenne liv og spark i mange uker og tror du skal bli mor. Du kan selv regne ut hvilken metode som er mest traumatisk. En "ufrivillig" utskrapning i uke tolv er kjip, men ikke traumatisk.
Vi har nå engang ultralyd fra 18 uke, og finner man noe galt så kan det ende i en senabort. Flytter man denne til uke 12, kan man forerta en enkel utskrapning. Fatter ikke hva problemet er.
Lønning er skummel, men har heldigvis har heldigvis ikke flertallet med seg. Agendaen hans er kristendom og eget egositisk ønske om å komme til himmelen etter sin død; ikke barmhjertighet med sine medkvinner. Lurer på hva han hadde ment om hans datter måtte tvinges igjennom et slikt svangerskap. Tenker tokningen av bibelen hadde blitt endret...
Jeg skulle likt å se den spente vordende moren som takker nei til en ultralyd som legen tilbyr henne. Vi har sett dette fra Danmark, og der fødes nesten ikke barn med Downs lenger. Så må vi ta diskusjonen om det er bra eller ikke. Jeg mener det ikke blir et romsligere samfunn av at disse barna ikke får bli født. Det er en form for sortering som skaper et større press på alle som ikke er "perfekte" i samfunnet. Hanne Matiassen, en herlig dame med Downs syndrom og vinner av Livsvernprisen sa en gang; "Det at jeg har et kromosom for mye betyr bare at jeg lever litt mer enn alle andre". Jeg støtter henne i det...
Det er svært alvorlig hvis det blir slik at de som har hatt muligheten til å teste for Downs syndrom og som ikke har tatt abort vil bli møtt med dette etterpå når familien trenger praktisk hjelp. Det er allerede nå slik at mange må stå ganske "hardt på krava" for å få praktisk hjelp som fysioterapi, avlastning, ekstra assistent i barnehagen, språktrening osv. En tidligere arbeidskollega i denne situsjonen fortalte meg at det beste som hadde hendt var at Kåre Willoch som et kjent menneske var blitt bestefar til et barn med Downs.
Kjell Ingolf!
jeg kjenner damer som takker nei til ultralyd. Det er ikke uvanlig. Hva er det med denne antagelsen med at kvinner ikke er i stand til å vurdere dette selv? Det er vel den samme sjvåvinistiske tankegangen som begrunner standpunktet nei til abort, tenker jeg.
Gerd H. Kristansen: Kjekt at du som kjenner problematikken bedre enn oss, også er med i debatten. Jeg tror vi trenger en verdirevolusjon, hvor det ikke er hvor nyttig du er for samfunnet som avgjør din verdi.
Dessverre er det mange som bruker kalkulatoren for mye i møte med politikken. Har ikke også barn med Downs syndrom uendelig verdi? Men disse som regner på hvor mye de vil spare på å fjerne fostre, glemmer ofte å regne med kostnadene som kommer av all helsehjelp til disse som sliter i etterkant av abortene. Men som sagt - kalkulatoren har ingenting i denne debatten å gjøre.
@IvarE: Du har mange gode grunner til å stemme KrF selv om du er uenig med oss i abortsaken. Vi har god politikk på alle områder. Bare spør, så skal du få svar!
Hvorfor roste du kun innlegget fra damen med et handikappet barn? Det var da vitterlig flere som la inn innlegg med svært personlig erfaringer. Du overser det viktigst peoenget i debatten, nemlig å unngå tragedien med senaborter for foster som ikke er levedyktig, hva mener du om disse kategoriene? Det er kanskje ikke av en tabloid interesse? Jeg kan love deg at det du leser på nettaviser ikke forteller hva dette handler om!
Det handler ikke om Downs, det er en liten gruppe. Du overser fullstendig det som er det avorlige problemet, nemlig vi som har opplevd å være gravid med et barns som ikke kan overleve.
Du er bare 24 år ser jeg, men du skal passe deg i din uvitenhet å virkelig støte og opprøre oss som vet mye mer om dette enn både du og dama med et handikappet barn.
Jeg er utrolig skuffet over at du får både mediaoppmerksomhet i det hele tatt.
@anonym: "Jeg har selv hatt en senabort pga dødelig sykt foster og det må være ingen tvil om at dette er værre enn å ha en utskrapning. Sorry for detaljenen gutter, men det er viktig at dere kjenner konskekvensene av deres meninger. En senabort er en fødsel med en baby som kommer ut som "mor" og "far" tar et farvel med, du sitter med en liten baby foran deg. (...) En "ufrivillig" utskrapning i uke tolv er kjip, men ikke traumatisk."
Det er vondt å høre om dine erfaringer, og jeg tviler ikke på at du kjenner problemstillingene minst like godt som jeg. Jeg skjønner også at du gjerne ville bli spart for senaborten, naturligvis. Men å si at en ufrivillig utskrapning i tolvte uke ikke er traumatisk, synes jeg virker til å være ønsketenkning.
Du mener det viktigste poenget i debatten handler om muligheten til å unngå senaborter. Det er jeg uenig i, og det forstår jeg at Kunnskapssenteret også er. Grunnen til å innføre ultralyd i uke 12 er at de vil fjerne ufødte barn som kan leve liv med full livskvalitet, men som f.eks har Downs syndrom.
Hvis intensjonene med å innføre ultralyd så tidlig er så gode som mange gir uttrykk for, synes jeg de samme folka skal si klart og tydelig at vi bør endre loven slik at såkalte alvorlige sykdommer ikke lenger skal være grunnlag for abort.
Legger man rettferdighetskriterier til grunn, er det lite som tilsier noe annet enn at alle individer i utgangspunktet har den samme rett til å eksistere.
Et individs arvemateriale er noe som er på forhånd gitt; det er altså ikke noe individet kan lastes for, og følgelig bør ikke retten til liv være betinget av dette.
Individets rettigheter bør innrømmes når individfastsettelsen har funnet sted. Denne fastsettelsen skjer senest ved den første bevissthetsopplevelsen og tidligst ved befruktningen.
Et ufødt individ kan ikke sies ha fortjent retten til liv i mindre grad enn et født individ. Den fødtes postnatale livshistorie kan ikke rokke ved dette. For at det ene individets postnatale livshistorie skal kunne anses relevant, må også det andre individet ha fått muligheten til å skaffe seg en slik livshistorie.
En mors rett til liv bør følgelig ikke tillegges større vekt enn hennes ufødte barns rett til liv.
Samtidig er det klart at morens rett til liv bør tillegges større vekt enn hennes eventuelle rett til å bestemme over sin egen svangerskapsstatus.
Det følger av dette at den ufødtes rett til liv bør gå foran morens rett til å endre svangerskapsstatus.
Vel, jeg har også hatt utskrapning på grunn av at fosteret døde i uke 12. Det er naturlig at dette skjer (naturens egen silingsprosess) og det var kjipt, men overhodet ikke traumatisk - en dag borte fra jobb - sliten og skuffet, men ok. Senabort krever ukesvis/månedsvis med sykemelding og minner om babyen som aldri forsvinner, kroppen er også helt ute å kjøre hormonelt.
Det er altså ikke en ønsketekning at det er ufattelig mye lettere med utskrapning. Det er et faktum at det er en enklere prosess på alle måter. En senabort er ikke et inngrep, men er en fødsel.
Jeg skjønner ikke denne fokusen på Downs; det finnes tusenvis av årsaker til ikke levedyktige foster og alvorlig syke barn. Det er ikke slik at det finnes et ønske fra noen om å fjerne liv som kan ha "full livskvalitet" som du sier. Jeg har møtt legene som er kapasiteter på området og temaet blir omhandlet på en meget bra og nøytral måte - de legger ikke sine personlige verdier til grunn.Det oppfordres heller ikke til hvilket valg du skal ta, det gjør hver enklet ene og alene.
Dine holdninger er alt for uerfarne og drømmende. Virkeligheten er mer besk enn at disse alvorlige fysisk og psykiske barna har et bra liv og er berikelse for foreldrene og samfunnet.
I virkeligheten kan for noen av disse barna være seksuelt misbruk ettersom de må leve på en institusjon. Det er de heldige som er friske nok til å bo hjemme og ha normale rammer rundt seg.
Jeg skjønner at temaet har sterke filosofiske emner i seg rundt begrepet liv. Men som sagt; virkeligheten er mer besk.
Sondre, du kan jo ta imot alle barna med Downs du da, som ser ut til å synes dette er helt topp?
Det er den enkeltes rett til å ha muligheten til å velge bort et sykt foster.
Selvfølgelig, man blir glad i de når de først kommer, men at det er en ekstra byrde, som man vil ha resten av livet, kan man ikke skyve under en stol.
Det irriterer meg noe så inni gamperæva med bedrevitere som vil sitte og styre andre menneskers liv.
Ja til ultralyd i uke 12!
Det trasige med denne debatten er vel i grunnen at den preges av det ekstreme. Det vanlige med senaborter er ikke at abortene foretas på ikke-levedyktige fostre, på samme måte som "ordinære" aborter ikke vanligvis foretas at tenåringer som ble voldtatt. Senborter foretas normalt av fostre som har skader som ikke er livstruende, eller hvor mor ikke ser seg sosialt eller økonomisk i stand til å ta vare på barnet. SÅ la oss drøfte det ordinære, ikke det ekstreme!
I mitt hode er det slik at ingen mennesker er gitt retten til å vurdere på vegne av andre hvorvidt deres liv er verdt å leve. Da min multihandikappede lillesøster døde, sa velmenende andre "det var nok det beste for henne". På hvilket grunnlag? Hvorfor er det våre vellykkede liv som danner referanser for hvordan andres liv skal være for å være verdt å leve? Jeg har møtt og kjenner svært mange funksjonshemmede, inklusive disse multihandikappede som andre gjerne tenker "det hadde vært det beste for dem at de fikk dø" om. Jeg har aldri møtt funksjonshemmede som mente det samme om seg selv. Jeg møter oftest en livsglede det er få av oss forunt å føle. Og jeg har sett hvor lite som skal til for at den som knapt har egne primære funksjoner intakt likevel kan stråle av glede. For meg er det et vitnesbyrd om livsglede og livskvalitet - definert etter en annnen målestokk enn hva vi vellykkede bruker.
Jeg aksepterer ikke at andre enn enkeltmennesket selv får definere hva som er et verdig liv. Og enda mindre aksepterer jeg at hensynet til foreldre med funksjonshemmede barn - inklusive meg selv - brukes som argument for utvidede abortrettigheter. Dersom min sønn og jeg skal brukes i en politisk sammenheng, skal det være som forkjempere for retten til å være annerledes, men likeverdig. Og jeg tror i grunnen jeg har svært mange pårørende med meg i det - det som sliter oss ut, er ikke våre barn, men omgivelsene som ikke respekterer våre barns likeverdighet. Og takk til KrF og Sondre som ser det.
Gerd H. Kristiansen: Jeg ønsker meg også er samfunn som er inkluderende og ikke bare tillater at mennesker er forskjellige, men fullt ut aksepterer det. Vil dette da også innebære at vi aksepterer foreldres forskjellige valg?
Du skriver at du ikke aksepterer at en situasjon lik din egen brukes til å kjempe for utvidede abortrettigheter. Det er greit nok, men det kan være andre i en annen situasjon som mener det motsatte, jfr. et av de tidligere innleggene som omhandlet senabort av fostre med dødelige lidelser. Så kan en saktens argumentere med at dette er et ekstremtilfelle. Ja, men det hjelper så lite for de som befinner seg i en slik situasjon. Det er en unik historie bak hver eneste abort, også de hvor forhistorien har vært av den mer uvanlige sorten.
Jeg regner med at med det ordinære så mener du de tilfeller hvor fosteret er levedyktig, men ikke nødvendigvis helt friskt. I de fleste tilfellene så vet ikke mor/foreldrene fosterets tilstand siden det var helt uten betydning i valget som ble foretatt. Byrden med å bære fram barnet ble rett og slett for stor uansett. Er da dette greit? Har ikke mor/foreldrene her valgt bort et barn av helt andre årsaker enn at de ikke mente at det mulige barns liv var verdt å leve? Foreldrenes valg er neppe knyttet opp til vurdering av hvorvidt barnets liv er verdt å leve, men heller knyttet opp i mot deres egen situasjon. Slik det også tidligere var da alternativet kun var ”kloke koner” og strikkepinner. Ingen utsetter seg for slikt uten en god grunn selv om dagens metoder er langt mer skånsomme enn de tidligere.
Sondre skriver:
"For hvorfor sier vi at det er "mer riktig" å ta livet av syke enn av friske? Er det ikke veldig betenkelig at vi kan gradere menneskene på en slik måte?"
Svar:
Jo, på mange måter er det betenkelig. En av grunnene til det er nettopp at man trenger spesialtillatelse (=gradering) for aborter etter tolvte uke.
La folk som selv vil få tilgang til all den kunnskapen og teknologien vi har. Hvorfor skal staten bestemme hva du har rett på å få vite, og ikke individet selv?
Å gi kvinner så tidlig som mulig (f.eks gjennom ultralyd i 12. uke) tilgang til mest mulig informasjon om barnet, er jo enormt viktig for alle dem som hvert år får handicapede barn...
Hadde jeg fått et handicapet barn, ville jeg likt å få vite det så tidlig som mulig! Rett og slett så jeg kunne forberede meg mest mulig på det, og også legge til rette for nødvendige livsendringer!
SPØRSMÅL, SONDRE:
Hvorfor vil du hindre meg i å så tidlig som mulig få vite mest mulig om mitt kommende barn, så jeg kan forberede meg best mulig til å ta vare på det? For det er faktisk prisen vi betaler for din linje...
Og,åpner du også opp for ordinære aborter til 18 uke, vil også den statlige "graderingen" i stor grad forsvinne.
Om man ønsker å begrense antall aborter mest mulig, bør man jo begynne i motsatt ende: øk bruken av prevensjon (gjør det gratis og tilgjengelig, og lær ungdom å bruke det), samt forbedre rettighetene og velferdsytelsene til nybakte mødre... Du må legge til tilrette for det å få barn på alle nivåer i samfunnet, i mye større grad enn i dag.
Aborter får man uansett. I land med abortrestriksjoner er jo markedet for ulovlige aborter stort, med det resultat at mange kvinner dør som følge av inngrepet.
Så begynn heller med å fjerne årsakene til at kvinner velger abort.
Hva med gratis barnehage i Norge? Uansett hvor mye KRFere misliker å høre det, tror jeg et slikt tiltak ville vært langt mer effektivt enn noen holdningskampanje...
Og utvidet åpningstid i barnehagene? Fars rett til selvstendig opptjening av fødselspermisjonspenger? Økt skattefradrag for foreldre med omsorgsansvar? Heldagsskole og/eller gratis SFO for de som ønsker det? Kommunale "ferieklubber" fler steder enn i storbyene? (det er svært vanskelig å få sommerferiene til "å gå opp" for aleneforeldre, og også mange par med barn)
Om vi mener alvor med ønsket om å redusere aborttallet, MÅ vi faktisk også diskutere slike omfattende og kostbare løsninger!!
(men det er også et moralsk aspekt ved det å prøve å presse flest mulig barn ut av den norske befolkningen: i en verden hvor vi snart når grensene for hvor mange mennesker det er resursmessig og økologisk bærekraftig at vi har i verden, bør vi virkelig legge til rette for det? Jeg har ikke noe svar, jeg bare spør)
@anonym: "Hvorfor vil du hindre meg i å så tidlig som mulig få vite mest mulig om mitt kommende barn, så jeg kan forberede meg best mulig til å ta vare på det? For det er faktisk prisen vi betaler for din linje..."
Jeg vil ikke hindre deg i å vite mest mulig, men hvis målet er forberede seg på å ha et multihandicapet barn, vil jeg selvfølgelig gå med på ultralyd i 12.uke. Men betingelsene må være at det ikke gis rom for abort etter 12.uke på grunn av såkalt alvorlig sykdom.
"Om man ønsker å begrense antall aborter mest mulig, bør man jo begynne i motsatt ende: øk bruken av prevensjon (gjør det gratis og tilgjengelig, og lær ungdom å bruke det), samt forbedre rettighetene og velferdsytelsene til nybakte mødre..."
Dette er KrF helt enig med deg i. Spesielt KrFU har snakket mye om å øke tilgjengeligheten på prevensjon. KrF har allerede fremmet krav om å øke engangsstøtten fra litt over 30.000,- til omtrent 130.000,-.
"Hva med gratis barnehage i Norge? Uansett hvor mye KRFere misliker å høre det, tror jeg et slikt tiltak ville vært langt mer effektivt enn noen holdningskampanje..."
Jeg er for gratis kjernetid i barnehagen for barn i familier som ikke er integrert i nevneverdig grad. Det kan være positivt. Barnehagene får støtte mange tusen pr måned pr barn såvidt jeg husker, så det spørs om vi bør prioritere enda høyere subsidiering. Mange ønsker vel heller muligheten til å være mer hjemme med egne barn - det synes jeg vi skal sørge for at kan.
"Fars rett til selvstendig opptjening av fødselspermisjonspenger?"
Det går KrF til valg på!
Er det frekt å sitere deg - i ditt neste blogginnlegg?
"Men når Foss sammenligner henne med Hitler plasserer han seg selv i et like dårlig lys som Jensen. Ikke er sammenligningen på sin plass, men den er også fryktelig dum strategisk sett."
Det er fullt mulig (og ikke det spor vanskelig) å argumentere mot systematisk fostertesting og påfølgende abort uten å blande inn nazistene også i denne debatten.
Det avgjerande spørsmålet som her treng ein sakleg og open debatt, er etter mi meining dette: Kva er "det" som er til i mors liv?
Ei uvisse om kva "det" i mors liv faktisk er, botnar i ei uvisse om kva mennesket på generell basis - altså du og eg - er. Spørsmålet blir kva det er som gjer eit menneske til eit menneske. Korleis definerer ein eit menneske?
Vi bør ikkje drepe andre menneske; dei fleste er samde om dette. Er så "det" i mors liv eit menneske?
Dersom svaret er "ja", er ikkje berre Downs-abortar forkastelege, det er også alle abortar.
Om svaret er "nei", vil eg påstå det er ok å gjennomføre abort, også på downs-syndrom. Det vil vere analogt med å seie/meine "eg har ikkje lyst på downs syndrom-barn" - og det er jo ein ærleg sak.
Om svaret er "vi kan ikkje vite det", blir det vanskelegare. Men det synest lite logisk å handle ut frå oppfatninga om at fosteret ikkje er eit menneske (d. e. ved å ta abort) dersom ein ikkje kan vite at det ikkje er det. Bør ikkje tvilen kome fosteret til gode? Er ikkje risikoen for at ein faktisk drep eit menneske meir verd å ta omsyn til enn risikoen for at eit menneske (d. e. mora) vert utsett for økonomisk, fysisk og/eller psykisk press?
Kva svarar du, Sondre, om eg får utfordre deg? Er "det" i mors liv eit menneske? Og naturlegvis håpar eg på eit svar som har potensiale til å overtyde også dei som ikkje deler ditt livssyn.
Legg inn en kommentar