Klikk 
Ove Vanebo (FpU) kjemper for aktiv dødshjelp. Allerede blir de aller minste sortert. Hvor går grensen for sorteringssamfunnet?
Det er allerede flere land hvor aktiv dødshjelp er tillatt. Det er ikke uvanlig at grensene blir flyttet for når det er greit å avslutte liv. I Nederland kan barn mellom 12-16 år søke om eutanasi og få det innvilget hvis foreldrene eller verge samtykker.
I Storbritannia ble en gutt på ti år drept av sin far. Retten lot han slippe straff siden de trodde faren da han sa han hadde utført et barmhjertighetsdrap.
Begynner man først å sortere, er det lett for å sortere stadig mer.
Jeg synes debatten om aktiv dødshjelp er en avsporing. Gi dem heller aktiv livshjelp.
lørdag 23. mai 2009
28 meninger:
Eg er så utruleg einig i det siste du skreiv!
La oss heller gje dei aktiv livshjelp!
Men vinklinga i saka er eg litt kritisk til. Aktiv dødshjelp er eg i mot uansett om ein er 16 eller 70 år. Det er alltid eit håp. Lenge leve livet!
ja, en 70-åring er ikke mindre verdt enn en 16-åring. Men sortering begynner gjerne i en ende (de minste, de eldste), men i noen land ser vi at grensene har blitt flyttet flere ganger. Noen sorterer over hele fjøla.
Når aktiv dødshjelp diskuteres i samfunnet er vi på feil spor. Vi må heller konsentrere oss om å sørge for at mennesker føler seg verdifulle.
Link til at 12-16 - åringer kan få aktiv dødshjelp i Nederland? Jeg bor i Amsterdam på andre året og har aldri hørt om dette til tross for at jeg snakker flytende nederlandsk.
Når er man gammel nok til å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp? Jeg vil gjerne gjøre det i det øyeblikket jeg tenker tanken -om- å gjøre det. Hvorfor finner du dette urimelig? Kristenfundamentalister har alltid vært i mot personlig frihet, men samtidig snakker de høyt om den. Jeg finner dette noe merkelig. "Gjør som du vil, bare det ikke trosser gud, og gud mener det jeg sier, til enhver tid."
Ethvert menneske eier selv sin egen kropp og bør selv få bestemme over eget liv. Det er faktisk så enkelt.
Min venninde var 30 år da hun døde av aktiv dødshjelp. Hun var gift og mor til et barn på 7 år da hun døde. Det hun døde av den dagen vi mistet henne var at hun var hollender. .... Vi viste godt at hun ikke kom til å overleve sin sykdom men vi hadde aldri sett det som en mulighet at hun skulle dø for å spare sin familie og oss....
Det virker som du har oppfatningen av at aktiv dødshjelp er noe personer benytter som et lovlig selvmord av trivielle grunner. Personer som ønsker aktiv dødshjelp mest er personer med uhelbredlige sykdommer som må leve med ubeskrivelig smerte hver eneste dag, som gjør livet deres til et rent helvete å leve. Vi har også personer som er fullstendige paralyserte, du kan se "righ to die" for et slikt eksempel. Jeg synes det blir for arrogant og naivt å frata noen retten over deres liv, uten å ha noe som helst innsikt i hvordan det leves.
Det er så utrolig arrogant av deg å gjøre deg til dommer over hva som er gode nok grunner til å få lov å avslutte livet. Jeg gjetter at du aldri har fulgt dødssyke eller kroniske smertepasienter over tid. Å snakke om "aktiv livshjelp" til terminale kreftpasienter eller mennesker som enten lever med store smerter 24 timer i døgnet eller tar så store doser med smertestillende at de ikke er våkne, viser inderlig godt at du egentlig ikke aner hva du snakker om. Jeg blir flau på dine vegne. Jeg er flau over å lese denne bloggen der du (antakelig helt bevisst) velger å ikke forholde deg til realiteten om hvem som ønsker seg dødshjelp, og i stedet klamrer deg fast til de få tilfellene som kan beskrives som kontroversielle, som du attpåtil snuser opp i ymse tabloidmedier.
Jeg håper at du aldri trenger å oppleve å vente på døden, etter lang tids sykeleie under store smerter, og blir nødt å finne ut hvor hånlig ordene "aktiv livshjelp" egentlig er.
http://www.menneskeverd.org/?cat=33
"1. april 2002 trer ny dødshjelp-lov i kraft. Den nye loven åpner for eutanasi i henhold til livstestamente, samt for eutanasi og legeassistert selvmord ned til 12 års alder (med foreldres samtykke)."
Mener du da at staten skal assistere selvmord? Og at dette skal gjelde for 12 åringer?
Fra BBC.co.uk:
http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/2600923.stm
"Since January 2002, stringent Dutch constitutional legislation has been in place, whereby regional euthanasia committees, made up of judges, medical and ethical professionals, assisted by a second medical opinion, can grant incurable patients' requests (including children above the age of 12 - 15 with parental consent) to have their life shortened by a medical expert."
Det er altså litt mer som skal til enn samtykke fra foreldre.
Jeg synes dette er en veldig vanskelig diskusjon og klarer nok ikke være like bastant som enkelte andre. Permanent tenkeboks.
Det har ikke slått deg at hun kanskje mest ønsket å spare seg selv? Du er jaggu selvopptatt.
Såklart er det mye bedre med aktiv livshjelp, men hva med uhelbrederlige sykdommer hvor sluttperioden kan være så smertefull at det er bedre for pasienten å slippe å gå gjennom den? Er det ikke da rimerlig å gi dødshjelp, uavhengig av den sykes alder, hvis den syke ber om det?
Hvor skal grensene gå? Er depresjoner nok?
Av og til så må behandling avsluttes, og det skjer jo hele tiden, naturligvis. Det er ikke et mål i seg selv å holde folk i live så lenge en kan.
At staten skal gi aktiv dødshjelp er en ganske grusom tanke. Staten skal vel verne om liv, ikke avslutte dem?
kristenfundamentlist, jeg? på tide noen kommer med et artigere navn på meg. synes det andre er så langt...
Og igjen drar du frem ekstremene, og prøver å sette ting på spissen. Hadde du brukt noen dager og satt deg ordentlig inn i emnet hadde du fått vite fra de landene som har denne typen "ordning", at så å si alle som får innvilget dødshjelp eller assistert selvmord, er i den siste fasen av sykdom, som regel forbundet med store smerter eller innskrenkinger.
Du hadde også funnet ut at grensene ikke har flyttet seg nevnverdig de årene det har vært tillatt med dødshjelp eller assistert selvmord, i de landende der dette praktiseres.
Å tegne opp en skremselsscenario som om også 14-åringer om få år får lov å ta livet sitt på grunn av kjærlighetssorg er enormt typisk for bloggen din.
Tja, jeg synes det er vanskelig å avgjøre hvor grensen bør gå, men mitt forslag til kriterier som må oppfylles er:
* Pasienten er dødssyk og har 0 % sjanse for å overleve.
* Pasienten har sterke smerter som det ikke går å kvitte seg med, og er dermed garantert en fremtid i smerte og en uverdig avslutning på livet.
* Pasienten har selv (i et tilregnelig øyeblikk, hvis det lar seg gjøre med den diagnosen pasienten er utsatt for) utrykt ønske om aktiv dødshjelp, og har fortsatt ønske om dette når dødshjelpen finner sted.
Om depresjoner er nok? Nei. Om staten skal verne om liv, ikke avslutte det? I all hovedsak, ja. Unntaket burde være når kriteriene ovenfor er "oppfylt".
Jeg er enig i at det er en ganske grusom tanke at staten skal gi aktiv dødshjelp, men i noen tilfeller finnes det desverre ingen lykkelig utvei.
Ja, jeg mener at staten skal assistere selvmord.
Og hvis nevnte tolvåring lider av en eller annen smertefull dødelig sykdom uten annen fremtid enn noen måneder med smerte før hin dør, så synes jeg det burde kunne åpnes for det.
"Gi dem heller aktiv livshjelp."
Ja, for staten eier jo voksne mennesker ikke sant? Lenge leve kommunismen.
les "Avliving av egen kropp" her:
http://blaatt.net/index.php?option=com_content&view=article&id=15&Itemid=49
Skjønner godt at folk som aldri har opplevd alvorlig sykdom kan være imot aktiv dødshjelp.
Jeg lider selv av en kronisk lidelser med en mengde av plager, skulle jeg faktisk bli så dårlig at jeg blir liggende i en sykehusseng uten å kunne røre meg i over ett år, så vil jeg heller få en verdig død.
Man kan ikke holde noen i livet fordi man ønsker at de skal leve.
Hadde en hund på 14 år som nesten ikke klarte å gå, var tungt å få den avlivet, men den levde i et smertehelvette.
Nå vil jeg ikke sammenligne dyr og mennesker, men hva gir andre mennesker den bestemmelsesretten at jeg skal leve resten av livet mitt i et smertehelvette uten å kunne jobbe osv?
Aktiv dødshjelp til de som virkelig trenger det, men det må være strengt regulert.
Ville dere levd bundet til en sykehus seng over lengre tid?
Hilsen kronisk syk på 23 år som har vært alvorlig syk siden fylte 15.
Endelig sier noen akkurat det jeg tenker:) tusen takk:)
Har selv levd i konstant smerte og det er ikke noe en person som aldri har opplevd eller sett det kan forstå.
Om sjansene for at du overlever er lik null og du ligger og bare har vondt, fordi du ikke kan få mer smertestillende, ja da kan det ikke være snakk om å gi livshjelp.
Ja for det var vell helt greit for deg at hun skulle leve i pinsel resten av livet for at du skulle slippe å være lei deg..... prøv å sett deg i hennes situasjon.
vil du leve i 3 måneder uten smerter å ha det bra, eller 2 år i et smertehelvette?
Valget er enkelt for meg
Til Sondre Olsen. Staten vil ikke avslutte liv - det er det sykdommen til pasienten som vil gjøre. Staten skal bare, etter min mening, tillatte pasienten å selv definere om de har et verdig liv, og når en verdig avslutning er det beste for en selv. Staten skal etter min mening ivareta alles behov for et verdig liv og en verdig avslutning, så langt det lar seg gjøre. Det minste staten kan gjøre i denne sammenheng, er å overlate definisjonen av verdighet til den det faktisk gjelder!
Da er det vel greiest om staten heller er passiv og lar v�re � bidra til �
ta liv hvis det er enkeltmenneskets avgj�relse. Synes du ikke � �pne opp for
aktiv d�dshjelp er et skummelt signal � sende til norsk borgere, spesielt
med tanke p� erfaringene ifra andre land?
2009/5/24 JS-Kit.com Comments <
js-kit-m2c-GC7TBH2HTVJHA14M8C5L0K546P4ISN4F0OB6NI4T1O839M8CPBGG@reply.js-kit.com
Sondre Olsen vil heller at vi skal konsentrere oss om å sørge for at mennesker følser seg verdifulle. Jeg er så enig, men hva er motsetningen mellom dette og det å tillatte aktiv dødshjelp for de som ikke lenger opplever at de har et verdig liv? Skal de nektes hjelp fordi DU ikke respekterer deres opplevele av et uverdig liv? Er det måten å gi dem følelsen av å være verdifull?
Staten er ikke passiv når de som utøver aktiv dødshjelp risikerer straff for sin uselviske medmenneskelighet. Jeg forstår ikke hvorfor du mener det er et skummelt signal å sende til norske borgere. Hvis jeg skulle få en alvorlig diagnose, ville jeg hatt en bedre kvalitet på den siste tiden, hvis jeg visste at jeg selv kunne få bestemme når jeg ville avslutte. Og at avslutningen ville foregå på en trygg og verdig måte. Jeg kunne ta et verdig farvel med mine nærmeste, og vite at jeg ville kunne sovne rolig inn ved hjelp av medisinsk (FRIVILLIG) ekspertise. Det er ikke en gang sikkert at jeg ville benytte meg av muligheten, så lenge jeg visste at jeg hadde den. Slik loven er nå, ville jeg bekymre meg over slutten, og sannsynligvis begå selvmord på en uverdig måte lenge før nødvendig, mens jeg ennå var i stand til det, i stedet for å risikere å bli liggende hjelpeløs og ikke kunne ordne det selv senere.
Jeg opplevde å gi min far vann med teskje i 3 uker pga multi organsvikt. For en sønn å se sin far sulte i hjel foran øynene på deg glemmer en aldri, men tanken på å ta livet hans var aldri der. Det å avslutte en annens liv er så absurd, også når den du er glad i lider. Heldigvis har vi et noget oppegående helsevesen som greier å lindre det meste.
Det å dø er en del av livet men å måtte styre dette ved at en setter en sprøyte eller liknende gjør meg så ulidelig trist. La oss heller bruke det det koster for å gi syke OG eldre en VERDIG avsluttning på livet
spesielt å lese det du skriver. Må ha vært tungt å oppleve. Jeg tror du har helt rett: La oss heller bruke det det koster å gi syke og eldre en verdig avslutning på livet
Legg inn en kommentar