Når røykerne røykes ut

Det skal ikke være lett å ha sine laster idag... Hvor går grensen for hvor langt vi skal gripe inn i menneskers liv for å fjerne uvanene deres?

Det er fryktelig vanskelig å vite hvor grensene skal gå. Skal alkohol være mest mulig tilgjengelig? Bør røyk selges i dagligvarebutikken eller er det kanskje best med et totalforbud? Hvor går grensen for når vi kan si at staten griper inn i menneskenes liv på en utidig måte?

Det finnes naturligvis intet fasitsvar. Det handler om å prioritere og det er dette som er politikernes vanskelige oppgave.

Røykeloven har betydd mye for mange. Sannsynligvis har Høybråten reddet mange liv og bidratt til bedre helse her i landet. Jeg er takknemlig og det er de aller, aller fleste. Et stort flertall var i utgangspunktet mot loven da Høybråten foreslo den. Idag er det bare noen få prosenter som er negative til røykeloven.

Vi trenger flere politikere som Høybråten - politikere som brenner for at samfunnet skal bli bedre.

Vi skal likevel være forsiktig med å gi staten mulighet til å gripe inn i menneskenes liv i altfor stor grad. Menneskene er ikke til for staten. Det er motsatt. Staten er til for menneskene.

Bør alkohol være til salgs hele døgnet i alle butikker hvor eierne ønsker det? Bør vi ha totalforbud mot røyk i Norge?