For liten vilje til å tåle tap

Det var en kjedelig forestilling i går. Norge startet for så vidt klokt med å legge seg bakpå og forsøke å ri av det første stormløpet mot Jon Knudsens mål. Det klarte de også, selv om det var nære på flere ganger at Knudsen måtte snu seg og hente ballen ut av nota.

Etter stormløpet mot Knudsen skulle det være klart for iallfall litt trøkk fra det norske landslaget. Det kom aldri. Carew var alltid alene, og alle hodeduellen han vant, hadde ingenting for seg siden det aldri var midtbanespillere i nærheten til å plukke opp andreballene.

Eneste ordentlige sjansen vi hadde skapte Carew helt alene da han driblet seg fri og bare var uheldig i møte med den makedonske keeper.

Det blir intet VM på oss til neste år. Til det valgte Drillo å ta for få sjanser, eller så var det spillerne som ikke turte å følge beskjedene hans. Ønsket om å klare å holde nullen, var kanskje like sterkt som å score. Det burde det ikke være i en kamp hvor vi var avhengig av seier.