Når blir det liv?

De som har fulgt bloggen min over lengre tid vet at spørsmålet om når mennesket får verdi opptar meg sterkt. Ønsket om å kjempe for rettsvernet til de ufødte barna var også grunnen til at jeg begynte å engasjere meg politisk. Kampen for menneskeverdet vil nok alltid være saken jeg brenner mest for.

Nå har partiene Abortmotstanderne og Kristent Samlingsparti igjen gjort seg aktuelle ved å vise frem grufulle abortinngrep på film. Det er viktig at det som er sant ikke forties, men jeg tror dessverre at disse partienes måte å drive valgkamp på ikke tjener de ufødte barnas sak. De snakker ikke om konkrete virkemidler for å få ned aborttallene, de sier bare høyt og tydelig at de ønsker at denne ugjerningen stoppes. Hvorfor applauderer de ikke heller Kåre Willoch, organisasjonen Menneskeverd og Kristelig Folkeparti som gjentatte ganger har kommet med forslag til hvordan vi kan stimulere til at flere velger å beholde barnet?

Marianne Mjaaland kom med gode innspill til abortdebatten i fjor. Hun har utført abortinngrep som lege og har også selv valgt å abortere ved et par tilfeller da hun var gravid. I Dagbladet skrev hun:

”For selvfølgelig er et foster levende. Man trenger ikke være vitne til aborter i 18. og 19 uke, med alle organer og lemmer lett gjenkjennelige, for å komme til denne erkjennelsen. Det holder å kaste et blikk på ultralydskjermen ved den obligatoriske undersøkelsen før inngrepet utføres. Der kan man se hjertet banke.”

Les også mitt svar til henne i Dagbladet her.

Allerede 20 dager ut i svangerskapet begynner fosterets hjerte å slå. I Norge har vi selvbestemt abort helt til 12.uke. Da har hjertet slått i 9 uker. Likevel ønsker Fremskrittspartiets Ungdom og Sosialistisk Venstreparti å heve grensen for selvbestemt abort til uke 18. FrP og Ap tar også til orde for ultralyd i 12.uke. Kunnskapssenteret sier at eneste grunn til å innføre tidligere ultralyd er hvis man ønsker å sortere bort flere barn med Downs syndrom. Derfor stiller de spørsmålstegn ved om dette er veien å gå.

I Danmark har regjeringen regnet ut at de sparer to millioner hvert år per barn med Downs syndrom som de klarer å sortere bort før fødselen. I Sverige er det fritt fram for å abortere på grunnlag av kjønn.

Når blir det liv? Ved unnfangelsen, når fosteret er 12 uker gammelt, eller kanskje ved fødselen? Eller kanskje først etter at barnet har levd utenfor mammas mage i omtrent to år, slik Peter Singer mener?

Bilde: lizvandhal