Klapp på skulderen til Bergens Tidende

Jeg må innrømme jeg ble skuffet over mange avisredaktører, samt vår statsminister og noen av hans nærmeste da kariakturstriden blusset opp i 2006. Det var kvalmende å høre hvordan Jonas Gahr Støre nærmest unnskyldte at vi har ytringsfrihet i Norge. Samtidig kritiserte et nesten samlet presse-Norge lille Magazinet for å ha trykket disse omtalte karikaturtegningene.

Flere av avisene som kritiserte Magazinet for å ha trykket karikaturtegningene, hadde selv trykket karikaturene. Dette sa de naturligvis ikke i fra om, sannsynligvis fordi de fryktet å å bli utsatt for samme press som Vebjørn Selbekk i Magazinet. Lite kameratslig, spør du meg.

Bergens Tidende var en av avisene som mente Magazinet ikke burde trykket karikaturene. I går skrev BT på lederplass at avisen har endret syn på hvor langt ytringsfriheten får strekke seg. Mens BT under Einar Håliens ledelse mente at kulturer fortjener vern, får vi høre det motsatte av avisen nå: "Det er individer som trenger vern, ikke kulturer." Kloke ord.

Jonas Gahr Støre var kanskje mannen som skuffet mest under karikaturstriden. Selv om han visste bedre, presterte han å si at det

"ikke var noen toneangivende medier som hadde trykket karikaturene fordi
redaktørene har brukt sitt hode, og brukt sitt skjønn"

- vel vitende om at Aftenposten og Dagbladet hadde trykket karikaturene FØR Magazinet.

Tar konsekvensen av det...

Svineinfluensen rammer oss virkelig hardt. Selv har jeg klart å slippe unna. Foreløpig.

På min tidligere skole, Kongshaug Musikkgymnas, er det nok litt mer stille i gangene enn til vanlig. Jeg husker selv det kunne være vanskelig å finne øvingsrom for å praktisere hovedinstrument da jeg gikk der. Problemet er nå løst. Halvparten av elevene, samt rektor (som var min fremragende sangpedagog), er smittet av svineinfluensa.

De friske elevene tar konsekvensene av faren og gjør nå alt de kan for å slippe å bli smittet selv (bilde knabbet av Team Kongshaug):

Over streken. Langt over.

Det var en grusom forside Dagbladet presterte å servere Norge her om dagen. Fire bilder av Tjostolf Moland og bevisst mobbing av en som er psykisk syk. Overskriften i krigstyper lød: "Se hvor syk han er!" Overtramp av dimensjoner. Det er heldigvis sjelden vi opplever lignende. Neste gang Dagbladet skriver i sin leder om mobbing er det grunn til å lytte. Redaktøren vet alt om det. Men troverdighet i kampen for å bekjempe problemet er fullstendig fraværende.

Det er vondt å se to nordmenn i Kongo som lider i en rettsak hvor alt vi vet er at dommerne ikke burde være nettopp dette. Fint er det likevel at vi får høre mer om Kongo, et land hvor nesten ingenting er som i Norge. Korrupsjon florerer og folket lider i fattigdom. Vi har så uendelig godt av å se det. Forhåpentligvis får vi lyst til å gjøre noe med det. Kongo er mer enn Tjostolf Moland og French.

Skattelister meg stille på tå

Skattelistene er lagt ut. De er ikke bare tilgjengelige. De dyttes på deg. Det er en umulig oppgave å besøke en nettavis uten å bli informert i hjel om hvor mye uinteressante kjendiser tjente i 2008.

Selv er jeg for åpne skattelister, men ikke i slik grad som i dag. Det bør være åpenhet, men vi trenger ikke slike opplysninger tilgjengelig på internett. Det bør være slik at man aktivt må besøke et offentlig kontor eller lignende for å få informasjon. Men for Jens Stoltenberg er dette tydeligvis mangel på åpenhet...

Jens Stoltenberg ønsker heller dagens system. Et system hvor vi på 1-2-3 kan koble skattelistene opp mot Facebook-kontoene og få det han tilsynelatene mener er nødvendig kunnskap.

(via @kniv)

Andre dag på landsmøtet

Andre dag på landsmøtet. Nå holder lederen vår (og stortingsrepresentant) Kjell Ingolf tale. Det er en spennende dag. Det blir debatt etter leders tale, og den blir garantert ganske heftig. Senere idag skal vi også velge nytt sentralstyre. Det er nok et par stykker som kommer til å benke seg.

Selv håper jeg at vi får inn Rahim Ali og Elisabeth Næverlid Johnsen. Jeg har jobbet med begge to i flere år nå, og er VELDIG imponert. Disse to har vært med i mange år og er engasjerte på en ekte måte. De driver ikke med politikk for å få fine jobber eller bli sett opp til. De er opptatt av å bekjempe fattigdom. De har større drømmer enn billigere sin. Takk og lov for det...

KrFUs landsmøte 2009

Da er landsmøtet i gang og jeg tror det blir en heftig helg. Det er sjelden at journalistene skriver så mye om KrFU som de har gjort den siste tiden. Selv er jeg nestleder for Hordaland KrFU og dermed delegat. Jeg både gruer og gleder meg til helgen. Sannsynligvis blir det et par vanskelige debatter...

Noen sier at KrF må gjennoppstå og at det derfor er viktig at vi favner bredere og gjør store forandringer. Løsningen kan umulig være å støte vekk de velgerne vi allerede har. Jeg tror vi fortsatt bør legge de kristne verdiene til grunn for vår politikk og at vi bør alltid kjempe for de svakeste i samfunnet.

Noen ønsker å fjerne bekjennelsesparagrafen. Det tror jeg ikke er veien å gå.

Delekulturen

Mange sier mye var bedre før. Jeg er enig, men det er mye mer som er bedre nå enn før.

Jeg synes det er kjekt å se at stortingspolitikere twitrer og blogger. Aldri før har så mange kommet tett på makten. Det er positivt for demokratiet og jeg tror det bidrar til mindre politikerforakt.

Nå har jeg begynt å jobbe som politisk rådgiver for byrådsavdeling for barnehage og skole i Bergen. Vår byråd, Filip Rygg (KrF), bruker de sosiale mediene aktivt i arbeidet. Det tror jeg kan bidra til at flere får interesse for å følge med i politikken. Det blir også lettere å komme med tips og diskutere lokale saker.

Den rødgrønne skuta lekker

Det er bare litt over et halv døgn til statsbudsjettet blir offentliggjort og jeg er spent. Det er ingen tvil - nå må det holdes litt igjen. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har lovet gull og grønne skoger, men har i virkeligheten bare sølv og busker å dele ut. Vi har det fantastisk godt materielt sett i Norge. Staten har også enormt med penger å dele ut. Spørsmålet er hva de vil prioritere. Hvilken retning ønsker de for landet?

De siste lekkasjene tyder på at det blir et kjedelig statsbudsjett og et budsjett som vil gjøre mindre for verdens fattigste. Lekkasjene tyder på at man ikke øker bistanden slik KrF har kjempet for, og kanskje vi også opplever at kontantstøtten for to-åringene forsvinner allerede fra neste år.

Heldigvis ser det ut som at det rødgrønne flertallet kan ryke i løpet av et par år. Da vil Stortinget igjen bli mer betydningsfullt og SV vil påvirke færre saker i negativ retning. Det ville gledet et sentrums-hjerte!

Obamania?

Obama er i krig og får fredsprisen. Ikke verst bare det. Det er vel ingen som blir overrasket av at mange reagerer på at det er mulig. At USA er i krig i Afghanistan er ikke, slik jeg ser det, grunn til at Obama ikke bør få fredsprisen. Jeg ville mene at det ville være særs usolidarisk av USA å trekke seg ut av Afghanistan.

Derimot er det andre grunner til at jeg mener Obama ikke bør få prisen. Han har ikke gjort en dritt. Han har sagt noe fint som de fleste europeere og amerikanere er enige i. Han er kanskje den eneste som kan få til det han sier og som vi er enige med han om. Men han har ikke gjort en dritt. Han burde i det minste ha nådd noen av målene før Nobelkomiteen begynte å peke på han.

Er gode ønsker for fremtidens verden eneste kriterie for å få fredsprisen, burde prisen gå til alle de små barna i verden.

Endringer på livets vei...

Plutselig tok livet en ny vending. A gudd wending, vil jeg faktisk mene. Den eminente Filip Rygg ble på torsdag byråd for barnehage og skole i Bergen og han spurte meg om å bli hans politiske rådgiver. Det ble etter hvert klin umulig å ikke svare ja. Det ble for vanskelig å takke nei til en sånn mulighet.

Jeg fikk spørsmålet på mandag forrige uke, samme dag som jeg begynte i praksis på Nav i Samnanger. Det ble en litt spesiell start på det som var ment å skulle bli 12 uker praksis i en av Norges mest regnfylte kommuner. Jeg møtte opp og gav beskjed til sjefen om at det sannsynligvis ble min første og siste dag i praksis der... Jeg måtte legge til "sannsynligvis" fordi jeg ikke hadde fått innvilget permisjon enda. Etter utallige telefoner til ansatte ved Høgskolen i Bergen tikket det inn en SMS fra instituttleder Simonsen klokken 14: - Du er innvilget permisjon.

Dermed ble det bare én dag i Samnanger, kommunen som av en eller annen grunn har dråper som motiv i kommunevåpenet...

Filip og jeg fikk knapt begynt i nye jobber før vi ble satt på fly og sendt til Gøteborg på konferanse. Nå sitter jeg på Radisson SAS Hotel og venter på at festkvelden skal tygges i gang.Som mange vet, er jeg fryktelig kresen i matveien. Forhåpentligvis får vi kjøtt av et eller annet slag.