En påminnelse om bistandens nødvendighet

Katastrofen i Haiti har vært en stor oppvekker. Katastrofen blir sagt å være mer vanskelig å håndtere enn tsuamien i 2004. Det kan også se ut til at det hyppigere enn før skjer store katastrofer. Det er egentlig også ganske naturlig. Vi regner ofte omfang i hvor mange som blir berørt, og med den befolkningsveksten som verden har opplevd, vil katastrofene som oftest ramme stadig flere mennesker.

I Norge er vi foreløpig avskjermet fra de virkelig store katastrofene. Ett liv tapt i unødvendighet, vil likevel oppleves som en katastrofe. Likevel mener jeg vi stadig mer bør bidra internasjonalt både etter katastrofer, men også der fattigdommen råder fra før av. Riktignok bruker Norge nærmere 1 prosent av BNI til bistand, men vi trenger et Storting som øker den prosenten ytterligere.

Regjeringen skryter også av at de har økt bistanden til over 1 prosent av BNI. Det er skuffende at regjeringen farer med slik løgn. Som Aftenposten skrev allerede i 2008:

Når tallene justeres for prisvekst, i tillegg til at det kuttes ned på en del poster, falmer Solheims glansbilde. En utregning Kristelig Folkeparti har gjort, viser at kjerneområder innen Norges bistand faktisk får mindre penger neste år.

Vi bør øke bistanden, men det kan ikke være slik at vi definerer stadig mer som bistand for at prosenten skal øke.

Jeg er en stor tilhenger av å bidra internasjonalt, også ved at vi sender soldater ut i verden. Jeg mener militæret bør brukes stadig mer til å fungere internasjonalt, ved at de brukes som både fredsopprettende og fredsbevarende styrker.